Kos?

Har vært svært lat i det siste, ikke i forhold til aktivitetsnivå, men i forhold til det å komme seg opp om morgenen! Jeg er som en humørsykt tenåring dagen derpå og klager, sutrer og nekter å stå opp når alarmen ringer. Forrige uke sto jeg ikke tidligere opp en 10 en eneste dag, noe jeg heldigvis har klart å endre nå! Jeg vil jo ikke være trøtt og treig!

Skal berike dagen deres med en artig liten sak som skjedde på datarommet på skolen for noen dager siden. Jeg og Kaia skulle jobbe med nærlesing av boken vi holdt på med, etter festen av Hans Petter Laberg og satt i den forbindelse på datarommet hvor Kaia hadde store problemer med å logge seg på dataen. Derfor gikk jeg til dataen foran den vi i utgangspunktet satt på og forsøkte å logge meg på der. Kaia kom omsider igjennom sitt påloggingssystem etter en halv times tid, og jeg gikk og satt meg ved henne igjen. Etter en liten stund kom det en dame inn i datarommet, som forøvrig var helt smekk fult (med unntak av den dataen jeg prøvde å logge meg inn på, som etter om og men hadde logget meg inn uten at jeg hadde tatt meg bryet med å logge meg ut igjen) og satte seg ved min gamle data. Hun logget seg ikke ut, men gikk rett inn på internett og skulle skrive ut diverse dokumenter. Hun gikk deretter mot kopi/utskriftsrommet og Kaia utbryter “gå og logg deg av da Kristine!” Jeg gjør som hun sier, småjogger bort til dataen og får trykket på “log off”! I det samme øyeblikket ser jeg et par kjente føtter spasere mot datarommet. (Det er nemlig laget en irriterende sensur på alle rommene som er laget av glass, -en grå stripe på ca 50 cm der hvor personer flest har ansiktet sitt, så det er umulig å se hvem som befinner seg inni eller utenfor rommene..) Det er hun som er på vei tilbake igjen. Hun kommer inn døra og min umiddelbare reaksjon er å kaste meg ned på gulvet, krabbe under bordet og gjemme meg bak stolen til Kaia. Ikke suspekt i det hele tatt? Etter et par minutter torde jeg å reise meg opp og sette meg på stolen igjen. Da er damen på vei ut mens hun ser på meg med et “whatdafuck” blikk og tenker nok for seg selv: -for en syk merklig ting å gjøre, logge seg av andres pcer mens de er ute for å ta utskift, sært, serdeles sært!Folk trenger mer spenning i hverdagen sin!

Om i underkant av en time skal jeg ta med Mats til Stokke/Storås for å introdusere han for elghufs og for å ha en pause i oppgaveskrivingen. Dette kommer til å bli en berikende økt! Andreas har også kjøpt seg medlemsskap på treningssenteret så nå skal han sørge for at han ikke kommer til å omkomme som 45-åring grunnet dårlig helse! Hurra, dette blir bra!

Snøsnøsnøsnø?

I dag løp jeg den vante runden min, 9,2 km med mye søle, terreng og hinder og gruset min gamle rekord fra 24 august med 42 sekunder! Løp det jeg vil beskrive som uforskammet fort i perioder og kroppen er i superform! Dette lover bra før langrenns-sesongen som forhåpentligvis byr på mengder med snø og større mengder med skiglede. Trener veldig variert om dagen, noe som tydligvis er en suksess! Det går i roing, elghufs, løping, rulleski og klassisk diagonaltrening innendørs!

Endelig har jeg også fått seng, min egen store, gode dobbelseng jeg skal sove i for første gang i natt! Gleder meg! Deilig å ha et eget rom og en egen seng, selvom jeg ikke klager over å ha vært samboer med Andreas i 3 månder. Og Brage, og Mats. (Dere kan glede dere til julegave!!)

En liten hilsen fra de tre smurfer

Nå har jeg trykket i meg en halv liter vann om morgenen, fylt imsdalflaska på 0,7 l to ganger på skolen og trykket i meg vann på trening, og sitter igjen en smule forvirret! Dere der ute som drikker så mye vann hver dag, hvordan klarer dere å sitte i ro i mer enn en halvtime om gangen? Konsekvensen av all denne vanndrikkingen er at jeg flyr på do som en urinveisinfisert bestemor. Dette syntes jeg er ganske slitsomt. Aldri før har jeg måtte planlegge drikke i forhold til dobesøk i forhold til pausene på skolen. Aldri før har jeg gått glipp av innholdet i timene fordi jeg rett og slett holder på å tiss i buksene. Foreløpig er jeg svært dårlig til å time dobesøkene til pausene og stormer rett som det er ut av klasserommet i en 100 meters sprint fart! Men, det kommer seg nok helt sikkert. Tips og erfaringer taes imot med takk!

Jeg liker ikke å vente ved gaten, og har som dere som har fulgt meg en stund en “om å gjøre å komme sist inn på flyet” lek. Derfor somlet jeg  litt rundt før jeg dasser i vei mot gate B-25 hvor jeg står først i køen til å sjekke inn. Det er nå bare 20 minutter til flyavgang og jeg strekker boardingkortet mitt og passet mot mannen i skranken. “Vent litt, vi har noen problemer her bare!” Jaja, tenker jeg, da er det bare å vente. Ved siden av meg står det et stativ fult med dagens ferskeste aviser og en mann kjater om å få oppgradere til businessclass pluss. Jeg smiler for meg selv og tenker at -pussig, visste ikke at norwegian driver med “businessclass”. På avishyllene står det “Versågod, SAS spanderer dagens ferske nyheter”. Jeg tenker heller ikke videre over det, lurer bare på om jeg skal raske til meg avisene nå eller før jeg går inn på flyet. Minuttene går og snart har 10 raske passert. Jeg begynner å bli utolmodig og titter opp på tavlen hvor det står flyinformasjon. Det er liksom noe rart med flight nummeret! I vesken finner jeg boardingkortet mitt med et helt annet flightnummer. Nå er det under ti minutter til flyet skal lette og jeg spurter som besatt! I taket henger skilt med piler mot min gate, gate A, 15. Det står også “Distanse to gates A-15-30 are 5-10 minuts”. Jeg løper som en madman! Ingen ting skal få meg til å bli lengre i Danmark! Jeg vil hjem!

Jeg takker Gud for min gode fysiske form mens jeg dytter små barn og voksene menn av veien med et vilt blikk i øynene! Jeg skal frem!!! Jeg ser gaten min langt der fremme og legger inn siste spurt mens pulsen stiger i takt med flyets motor. Jeg vrenger meg inn i gaten, slenger boardingkortet på disken, glatter litt på håret og entrer flyet som ingen ting skulle skjedd. Dårlig tid? Neh, trokke det!^

Jeg fortjener ikke å få en skade nå! Jeg har fått skadekvoten min ganget med 3! Jeg har gjort alt riktig så det må være universet som spiller meg et pek!

På søndag var jeg og andreas på kino/middags date og vi valgte oss en kinesisk resturant. Jeg har fått en forkjærlighet for and så derfor bestilte jeg det. Maten kom etter 4 minutter! 4 minutter!! Det skal ikke gå så rakst å få maten servert. Hele resturantbesøket blir øderlagt og man får i stede følelsen av å sitte på mcern eller hvilket som helst annet junkfood sted som serverer ferdig mat! And skal da ikke være ferdig til servering etter 4 minutter? Det smakte heller ikke spesielt godt, det sto den skulle være sterkt krydret men jeg måtte selv pepre den opp for å få noe som helst smak. Andreas sin biff var dekket av ettellerannet slimaktig og var ganske uapetittelig. Peking ved togstasjonen kommer vi derfor ikke til å velge på vår neste romantiske middag!

Kaializz, Elisabeth og megselv var ute på fredag! Det ble en interessant affære, og nå har jeg bestemt meg for og ikke dra ut på lang-lang tid, jeg er rett og slett ikke bygget for det! Selvom rosévinen var himelsk god…

Venter på gjestene!

Motbakkebirken er også historie, det er rart: noe man går og tenker på så mye i så lang tid er over på snipp snapp snute også tenker man ikke på det lengre. For min del ble det en fin historie. Da jeg våknet klokken fem om morgenen var det bekmørk og det var på ingen som helst måte fristende å forlate senga. Bilen måtte skrapes grunnet frost og det var kaldt. Starten gikk, og omtrent 200 spreke kropper gav seg i vei mot bakkene  og de over 22 km opp til Sjusjøen. Det startet veldig bratt og motivasjonen steg ikke i takt med høydemeterne. Vi løp forbi huset til Andreas og det var ikke langt i fra at jeg brøyt og søkte ly under dyna hans. Følte ikke at kroppen var med i matchen, men bestemte meg for og i alle fall løpe opp til det flatet seg litt ut og heller ta det derfra. Det angrer jeg absolutt ikke på. Etter 3 km flatet det litt ut og kroppen fungerte supert! Holdt fin fart over hele den “raske” delen av løpet og fikk en bra tid til tross for at jeg tapte MYE på slutten. Hadde nok fint klart å komme under 2 timer, men det tar vi neste år med litt bedre treningsgrunnlag!  Alt i alt er jeg kjempe fornøyd med å ha fullført på 2:08 og har fått tilbake selvtillitt og motivasjon etter helgens dyst.

Klare for start!

Hadde årets første presentasjon for klassen i år, om naturalismen og Amalie Skram og syntes det var artig! Har aldri jobbet så mye med et studie som jeg gjør nå og håper derfor på gode resultater. Det hadde i alle fall vært morsomt!

Ønsker Andreasen min masse lykke til på eksamen i morgen selvom jeg vet at det ikke behøves!

Ønsker meg selv med dette masse lykke til, det derimot behøves!

Ser dere det? Sammenliknet med meg får de andre mannfolka småpikebein! Løpet gikk så som så. Jeg ble raskest av damene men er ikke fornøyd med tiden som endte på 46:37! Løypa var forholdsvis flat og 10 km burde gått mye radigere. Jeg startet veldig raskt og bestemte meg for å legge ned tempoet ganske mye da jeg passerte den første km på 4 blank. Etter 7 km fikk jeg ekstremt hold som jeg ikke kan forklare! Får aldri hold men regner med at det kom av at jeg stort sett bare løper i motbakker om dagen og kroppen ikke er vant til å løpe bortover. Passerte 5 km på 22.30 og burde derfor kommet i mål på rundt 43 noe jeg hadde regnet med å gjøre. Holdet øderla hele løpet mitt, men er godt fornøyd med seier, det er alltid en selvtillittsboost! OG, vant en superdeilig genser fra trimsenteret i Horten, mye bedre en for eksempel egg-skjeen jeg vant i Farrisrennet i vinter!

Vinnerne av 2,5, 5 og 10 km

Nå er jeg dødsredd for å bli syk til Birken neste helg. Både mamma og Gabriel er syke så jeg går nå rundt med en singlet over munn og nese i smitte-panikk! Det skulle ikke forundre meg om det er nå jeg skal bli syk, like før årets viktigste løp! Hvis det skjer kommer det ikke til å finnes noen i hele verden som syntes mer synd på seg selv, garantert!

Til helgen skal jeg løpe løp i Horten for å teste formen før Birken og er litt spent på det. Det er en ti km løype og jeg håper virkelig at jeg kommer til å gjøre det bra, helst best! Hadde løpetrening i dag i Rakkåsløypa. Siden det har regnet ganske mye i det sist viste jeg at det kom til å være vått og gjørmete, men ble allikevel overrasket over HVOR vått det faktisk var! Oh lord! Det var vannansamlinger og gjørmebad over alt og trær var blåst over ende, det var rett og slett ville tilstander. Spennende treningsøkt. Det var helt umulig å se hvor mye vann det var i ansamlingene, så plutselig stod jeg med vann til over knærne! Heldigvis er det sånne økter jeg syntes er aller morsomst, da man aldri vet hva som er rundt neste sving! Tiden ble selvsagt ikke så veldig bra, men allivel var det en kvalitetsøkt.

Gjørmete sa du?

I går var jeg og klassen (noen få utvlagte) i Oslo for å se på Hedda Gabler på nasjonalteateret og for å se hvordan Ibsen bodde. Jeg hadde ventet med å lese boken, da jeg syntes det er best å se den på teater først. Det er jeg glad for, de som hadde lest den var ganske skuffet. Jeg derimot hadde ingen forventninger og syntes stykket var ganske bra, kanskje noe langtekkelig og lite spennende til tider og med en kaotisk og forvirrende slutt, men alt i alt syntes jeg det var svært underholdene.

Nå er det straks tid for en liten tur på jobb, skal ta en kopp kaffe med verdens fineste først hvis jeg klarer å ordne meg i en fei!

Har du noen gang lurt på hva som er forskjellen mellom å være et “voksent” barn og et barn? Jeg har nemlig kommet frem til skillet mellom nettopp dette; et barn er med foreldrene i butikken og maser konstant “kan jeg få det? Det? Det? ” Et voksent barn blir ikke med foreldrene i butikken og blir spurt i det de går; “trenger du noe i butikken?” og kan svare “Jeg trenger det, det og det!” Hvor er du?